Farvel min aller beste venn Bilbo

Du har kanskje sett at det ikke har vært særlig frekvens på innleggene her i det siste. Og det er en helt naturlig forklaring. Min fineste bestevenn Bilbo er død. Det er snart to uker siden, men sorgen og savnet er fortsatt der. Sterkt.
Jeg føler meg ikke særlig kreativ og delende midt oppi dette, så derav mangel på innlegg.

All denne smerten føles helt naturlig. Det SKAL gjøre vondt å miste noen som betyr så mye. Noe annet ville være rart, og for meg helt feil.

Som en hundeeier er dette valget om at nå er det nok, en prøvelse. Nok vondt er nok vondt, han må få slippe. Å ta den avgjørelsen er kanskje det vanskeligste man gjør. Men som hundeier er det en plikt man må forvalte med omhu. Hunder er flokkdyr. De vet at det å vise smerte er et uklokt trekk for da vil noen andre ta over plassen veldig raskt. Hunder er derfor ofte veldig tapre helt til det siste.

Bilbo fikk en indre blødning på slutten og alle blodverdier stupte. Han hadde store smerter og operasjon ble ikke vurdert i en alder av 14 år, med halv lever og en halv nyre.
Han spiste ikke, orket ikke gå tur, logret ikke og var knapt en skygge av seg selv.
Så da var det min plikt å gjøre det rette. Selv om det føles så forferdelig feil.

Vi skal nå slikke våre sår en tid, også kommer vi nok til å jakte på en ny hund. En valp eller en omplasseringshund eller en forhund. For noen må jeg ha å øse all denne omsorgen over.

Jeg trenger en venn som ikke ser på meg med et kritisk blikk. Som ikke krever at jeg spretter opp og tar initiativ til å løse alle komplekse problemstillinger. En som blåser i om håret henger laser eller genseren er nuppet og uten passform. En som hopper av glede når jeg hinter om kveldstur i natten. En som trøster når man er sliten og lei. Og en som passer på meg når jeg er mørkeredd og pysete.

Det skal være en særs bra hund som skal få gå i Bilbo sine store fotspor.

Tusen takk for en fantastisk flott tid Bilbo min!

Bilbo og Jacob sin første tur

Bilbo og meg på ruta vår på Bygdøy

Hyttehunden Bilbo på hytta

Bilbo elsket å trene og var alltid oppmerksom

Langhåret skihund på Hafjell

Bilbo elsket snø. Målet er nok å vaske barten, men han gjorde dette med en åpenlys fryd.

Høsthund i fjellet

Brødrene brothers i kveldssolen på hytta

Bilbo og fine Fanta

En lang St.Hans feiring gir slitne karer

Hele familien samlet i fjellet

Langrennstrener Bilbo

Båthunden ved Vrengen

Kommer dere snart?

På vei opp Rotsethornet i Volda

Kan jeg gå å legge meg snart?

Elsket å bade. Ikke like lett i dønningene på Mølen

Sover i teltet på Vestlandet ett sted

To slitne karer opp Hestehornet i Volda

Furet værbitt på Muen.

Agilityhunden

Opp Bitihorn

Klippet etter alle regler av oppdretter på Softeng

Bestiser

Sliten etter sykehusopphold i fjor

Dette er siste innlegg i denne bloggen. 

Blodprøvetolking for vanlig folk

Den siste tiden har jeg badet rundt i blodprøvene til Bilbo. Selvsagt gjør vetrinærene en god jobb, men fint alikevel å kunne vite litt mer om verdiene, hva det betyr og hva de påvirker.

Jeg ber alltid om å få tilsendt alle prøver og journaler på mail (gammel vane fra jeg selv har vandret rundt på repeat i helsevesnet) og ville gjerne tipse om denne siden.


http://www.sentrallaboratoriet.no/info.htm#a

Dette er altså en alfabetisk oversikt (med forkortelser) om alle blodprøver som vanligvis gjøres på dyr og herunder hund. Hver prøve står beskrevet i detalj. Noe av det er litt latin, men stort sett så man forstår.
For faktanerder som meg er dette interessant lesing!
Å ha en syk hund er ingen lek!
Om du har en syk hund og vil vite mer om blodprøve så håper jeg du får nytte av linken. Mye av de samme prøvene brukes på mennesker og :)


Her er et utsnitt fra bokstaven A:

Bilbo er bedre! Jippi!

Bilbo er mye bedre. Bedre nå enn siden før jul!
Han er fortsatt litt redusert, men humør, humor og spenst er tilbake. Filmet litt fra dagens tur sammen med Jacob.
Jada pappa jeg har filmet feil vei, jeg så det nå ;)

Veldig syk

Min aller fineste bestevenn Bilbo (13 år) er blitt syk. Veldig syk desverre.
Han skal legges inn på "sykehuset" i morgen for medisinsk utredning.
Røntken viser at enten er den ene nyren blitt kjempestor, eller så er det en cycte eller en svulst der.
Ultralyd på programmet i morgen. Siden han har separasjonsangst vil jeg jo være med ham så mye jeg kan, og vet ikke helt hvordan Vetrinærhøyskolen synes om det. Å få med meg på kjøpet.

Han har slitt veldig med narkose tidligere, så jeg vet ikke helt om Operasjon er en opsjon.
Jeg kjenner at jeg gruer meg veldig dersom jeg må gjøre et valg. Jeg har fått beskjed fra høyskolen at det valget kan måtte komme i morgen. Skal de åpne og se om de finner noe galt, og i så fall prøve å fikse. Eller skal vi avslutte. Om du har hatt hund selv, så kan du kanskje vite litt hvordan jeg har det nå.
Jeg krysser fingrene for at min fine venn får være med oss noen år til!

Besøk hos vetrinæren

Etter at Bilbo de siste 3 månedene har tisset inne og vi etter diverse forsøk ikke har klart å få bukt med det, kastet jeg inn hådkleet og fikk ham til vetten. Vi har en veldig bra vetrinær, og selv om vi ikke fikk sjefen sjøl var vi veldig happy også denne gangen. Utrolig flotte no nonsens type folk.

Etter en urinprøve og diverse blodprøver vandret vi fornøyd ut igjen. Ikke noe duppe duppe dupp.
Hun lyttet intressert og oppserverte Bilbo nøye og kunne raskt komme med en diagnose.
Senilitet! Han har alltid hatt separasjonsangst, men mest i forbindelse med at vi kommer eller går, reiser på ferie osv. Da har han alltid tisset inne. Vetten mente nå at han er så gammel (13 / 91 år) at han rett og slett er blitt senil, og dermed ikke lenger er helt sikker på om han har passet på godt nok. Så for å være på den sikre siden har han begynt å markere igjen.

Vi fikk derfor utskrevet Stesolid tabletter i 5 mg. Valium altså. Dette skal angivelig ta toppene av hans engstelse. Foreløpig (siden onsdag forrige uke) har det grei effekt på dagtid. Men når vi er borte på kvelden (som han hater fra før) hadde det åpenbart ingen effekt. Masse tissing. Rekordmye faktisk :(
Så da må vi kanskje øke dosen om vi reiser fra ham på kvelden.
Slik at han får hvile.

Vi fikk også utskrevet smertestillende til de dagene da vi har vært litt for aktive og han er mye støl.

Jeg fikk en telefon i dag fra vetten med svar på blodprøvene. Levern hans er vist ikke helt i høygir lenger. De anntar en slags stoffskiftesykdom og hun ønsker mer testing for å kunne konkludere. Så da er det bare å vente noen dager til. Krysser fingrene for at det ikke er noe skummelt! Virket ikke slik på vetten.