Farvel min aller beste venn Bilbo

Du har kanskje sett at det ikke har vært særlig frekvens på innleggene her i det siste. Og det er en helt naturlig forklaring. Min fineste bestevenn Bilbo er død. Det er snart to uker siden, men sorgen og savnet er fortsatt der. Sterkt.
Jeg føler meg ikke særlig kreativ og delende midt oppi dette, så derav mangel på innlegg.

All denne smerten føles helt naturlig. Det SKAL gjøre vondt å miste noen som betyr så mye. Noe annet ville være rart, og for meg helt feil.

Som en hundeeier er dette valget om at nå er det nok, en prøvelse. Nok vondt er nok vondt, han må få slippe. Å ta den avgjørelsen er kanskje det vanskeligste man gjør. Men som hundeier er det en plikt man må forvalte med omhu. Hunder er flokkdyr. De vet at det å vise smerte er et uklokt trekk for da vil noen andre ta over plassen veldig raskt. Hunder er derfor ofte veldig tapre helt til det siste.

Bilbo fikk en indre blødning på slutten og alle blodverdier stupte. Han hadde store smerter og operasjon ble ikke vurdert i en alder av 14 år, med halv lever og en halv nyre.
Han spiste ikke, orket ikke gå tur, logret ikke og var knapt en skygge av seg selv.
Så da var det min plikt å gjøre det rette. Selv om det føles så forferdelig feil.

Vi skal nå slikke våre sår en tid, også kommer vi nok til å jakte på en ny hund. En valp eller en omplasseringshund eller en forhund. For noen må jeg ha å øse all denne omsorgen over.

Jeg trenger en venn som ikke ser på meg med et kritisk blikk. Som ikke krever at jeg spretter opp og tar initiativ til å løse alle komplekse problemstillinger. En som blåser i om håret henger laser eller genseren er nuppet og uten passform. En som hopper av glede når jeg hinter om kveldstur i natten. En som trøster når man er sliten og lei. Og en som passer på meg når jeg er mørkeredd og pysete.

Det skal være en særs bra hund som skal få gå i Bilbo sine store fotspor.

Tusen takk for en fantastisk flott tid Bilbo min!

Bilbo og Jacob sin første tur

Bilbo og meg på ruta vår på Bygdøy

Hyttehunden Bilbo på hytta

Bilbo elsket å trene og var alltid oppmerksom

Langhåret skihund på Hafjell

Bilbo elsket snø. Målet er nok å vaske barten, men han gjorde dette med en åpenlys fryd.

Høsthund i fjellet

Brødrene brothers i kveldssolen på hytta

Bilbo og fine Fanta

En lang St.Hans feiring gir slitne karer

Hele familien samlet i fjellet

Langrennstrener Bilbo

Båthunden ved Vrengen

Kommer dere snart?

På vei opp Rotsethornet i Volda

Kan jeg gå å legge meg snart?

Elsket å bade. Ikke like lett i dønningene på Mølen

Sover i teltet på Vestlandet ett sted

To slitne karer opp Hestehornet i Volda

Furet værbitt på Muen.

Agilityhunden

Opp Bitihorn

Klippet etter alle regler av oppdretter på Softeng

Bestiser

Sliten etter sykehusopphold i fjor

Dette er siste innlegg i denne bloggen. 

Besøk hos vetrinæren

Etter at Bilbo de siste 3 månedene har tisset inne og vi etter diverse forsøk ikke har klart å få bukt med det, kastet jeg inn hådkleet og fikk ham til vetten. Vi har en veldig bra vetrinær, og selv om vi ikke fikk sjefen sjøl var vi veldig happy også denne gangen. Utrolig flotte no nonsens type folk.

Etter en urinprøve og diverse blodprøver vandret vi fornøyd ut igjen. Ikke noe duppe duppe dupp.
Hun lyttet intressert og oppserverte Bilbo nøye og kunne raskt komme med en diagnose.
Senilitet! Han har alltid hatt separasjonsangst, men mest i forbindelse med at vi kommer eller går, reiser på ferie osv. Da har han alltid tisset inne. Vetten mente nå at han er så gammel (13 / 91 år) at han rett og slett er blitt senil, og dermed ikke lenger er helt sikker på om han har passet på godt nok. Så for å være på den sikre siden har han begynt å markere igjen.

Vi fikk derfor utskrevet Stesolid tabletter i 5 mg. Valium altså. Dette skal angivelig ta toppene av hans engstelse. Foreløpig (siden onsdag forrige uke) har det grei effekt på dagtid. Men når vi er borte på kvelden (som han hater fra før) hadde det åpenbart ingen effekt. Masse tissing. Rekordmye faktisk :(
Så da må vi kanskje øke dosen om vi reiser fra ham på kvelden.
Slik at han får hvile.

Vi fikk også utskrevet smertestillende til de dagene da vi har vært litt for aktive og han er mye støl.

Jeg fikk en telefon i dag fra vetten med svar på blodprøvene. Levern hans er vist ikke helt i høygir lenger. De anntar en slags stoffskiftesykdom og hun ønsker mer testing for å kunne konkludere. Så da er det bare å vente noen dager til. Krysser fingrene for at det ikke er noe skummelt! Virket ikke slik på vetten.

Friske fiiine Bilbohunden

I dag var den store dagen da vi skulle til Vetrinæren å få bekreftet alle mistanker om kreft på Bilbo. Kulene hans (2 stk) har vokst stille og rolig det siste året.
Jeg tenkte dette kom til å bli veldig dyrt, og valgte en vetrinær som går for å være rimelig og god.

Enorm var lettelsen da vi kom ut av kontoret en knapp halvtime etter. Kulene er fettkuler og kommer til å være der til han dør. Ikke noe kreft :)
Han sjekket også for forkalkninger og bøyde alle ledd.
Han er litt øm i forbena, det nederste leddet, men det har han alltid vært, ellers er han veldig fin. Jeg må bøye dette ytterste leddet når jeg tar på ham skiselen og da piper han alltid, helt siden jeg fikk Bilbo har han vært slik.

Jeg fortalte at Bilbo ofte blir støl og halt etter lange turer og lurte på om jeg skulle slutte med disse.
Vetten mente at jeg skulle forsøke å gjøre dem litt kortere og roligere å la ham være med. Kanskje holder han et år kortere på denne måten, men er en lykkelig hund til the end, fremfor å tilbringe de siste årene inne alene.

Jeg er sååå enig!

Vetten var en utrolig rolig og fin fyr, en no-nonsens type kar.
Dette var Casper Hoelstad på Holstad Vetrinærkontor utenfor Ski.
350,- kostet dette. Riiimelig!


Snøkongen Bilbo på skitur på Skoglund


Bilbo holder orden på damene... kremt


Bilbo og meg på Rotsethornet i Volda


De blonde gutter på hyttetur